JEPPE INNTAR KULTURHUSET!

Når Knut Elvik og hans trupp inntar scenen i Lille Torungen med klassikeren ”Jeppe på Bjerget”, gleder de seg til å gi seg i kast med Holbergs første store stykke.

Jeppe på Bjerget, opprinnelig Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722. Ideen til komedien fikk Holberg fra den tyske forfatteren Jacob Bidermans roman Utopia fra 1604 som har mye av den samme handlingen som Holbergs komedie.

Komediens tittelfigur er en såkalt ”festebonde” i landsbyen Bjerget på Sjælland. Han er i klemme mellom sin kone, Nille og ridefogden. I stedet for å prøve å løse sine problemer rasjonelt, fortrenger han dem med et voldsomt drikkeri – og forsterker dermed problemene så de nærmest blir uløselige. En ond sirkel blir etablert.

Godseieren, baronen og hans folk beslutter seg for å spille Jeppe et puss. De bærer ham – sanseløst full – opp i baronens seng for å se hva som vil skje.

Jeppe våkner opp, spekulerer på om han er kommet i himmelen eller om han stadig er levende og endrer karakter fra å være undertrykket og hundset med av alle og enhver til selv å bli undertrykker. Etter en «rettssak» ender Jeppe med å bli kastet tilbake i gjørma.

Baronen har fått det avsluttende ord og sier:

Vi derfor Øvrighed fra Ploven meer ey tage,
Giør Bonde til Regent, som udi fordum Dage,
Thi gamle Griller hvis man fuldte derudi,
Hvert Herredom, maa ske, faldt hen til Tyrannie

Om dette var det Holberg selv mente kan man i høy grad være i tvil om, og det er ikke mulig å gi et entydig svar på spørsmålet. Det er flere eksempler på at Holberg sier en ting på overflaten og noe ganske annet nedenunder, og at hans synspunkt ofte var mer nyansert enn politisk korrekt, målt med tidens alen.

Holberg selv var den rake motsetning til Jeppe. Han var asketisk; han var tilbakeholden med stimulanser og mente at når han hadde overvunnet en malaria han hadde pådratt seg på en av sine reiser i ungdomstiden i Syd-Europa, skyldtes det hans måtehold og at han foretrakk å bevege seg til fots fremfor å bli båret omkring av lakeier.

Ved å leve jevnt og billig sparte han penger, noe som bidro til at hans formue til slutt ble så stor at han kunne finansiere Sorø Akademi, den eldste skolen i Danmark.

Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av amatørgrupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en psykologisk vinkling, med utgangspunkt i replikken: «De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.»

Til tross for Jeppes tåpeligheter – eller kanskje nettopp på grunn av dem – har stykket alltid vært svært populært blant publikum. Stykket viser at “de store” ofte driver gjøn med “de små,” og gjør narr av Jeppe. Alt det komiske som skjer når Jeppe våkner opp i baronens seng har moret mange, samtidig som alvorlige undertoner er til stede.

Stykket blir spilt på Kulturhuset i Lille Torungen onsdag 24.mars og torsdag 25.mars, og på rollelisten finner vi blant andre: Nils Engebretsen, Beate Alfsdatter, Olav Johansen, Fredrik W.Schulze-Krogh og Lene Fiskebekk m.fl. Vi ønsker Knut Elvik og hans gjeng lykke til, og gleder oss!